Hjemmekontor-Wolters-Kluwer

Dette bør du vite når du oppretter testament etter den nye arveloven

Ny arvelov

Testament og ny arvelov

Vi har som kjent fått en ny arvelov, og dermed også nye regler for inngåelse av testament. Det er ikke store reelle endringer i forhold til den gamle loven, verken når det gjelder testament eller annet. Den viktigste endringen er at vi tidligere hadde to lover som regulerte arv (arve og skifteloven), mens alt nå er samlet i en lov. Den nye loven er på bokmål i stedet for nynorsk. I denne artikkelen behandles endringen i loven som gjelder testament.

I vårt Dokumentprogram har vi testamentsmaler som hjelper deg å opprette gyldige testamenter med veiledning om de temaer som omtales nedenfor.

Et testament er et dokument som bestemmer hvordan en persons eiendeler skal fordeles etter ens død. Dersom man ikke har testament er det arvelovens regler som bestemmer fordelingen.

Noen av arvereglene kan ikke fravikes, f.eks. reglene om hvor mye livsarvingene (barn, barnebarn etc.) skal arve (pliktdelsreglene). De fleste av reglene kan imidlertid fravikes. Dersom en ønsker at formuen, skal bli fordelt på en annen måte enn hva arveloven fastsetter, må en opprette et testament som gir uttrykk for hvem som skal arve hva, og eventuelt på hvilke vilkår.

Pliktdel

Når det gjelder pliktdelreglene, så er disse noe endret i den nye loven. Pliktdelsarven utgjør fortsatt 2/3 av boet, men beløpsgrensen pr. barn er økt fra 1 mill. kr til 15 x folketrygdens grunnbeløp (G) dvs. ca. 1,5 mill. kr. Beløpsgrensen er ikke lenger fast, men endres i tråd med G, som oppjusteres årlig. Tidligere kunne man ikke legge føringer for hvem av livsarvingene som skulle ha en konkret gjenstand, med mindre øvrige verdier var store nok til å dekke pliktdelsarven til de andre arvingene. Etter den nye loven kan du i testamentet bestemme f.eks. at den ene livsarvingen skal arve hytta mot at han eller hun betaler en sum som oppfyller pliktdelsarven til de øvrige livsarvingene.

Den nye loven sier at gyldigheten av en testamentarisk disposisjon skal avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Men det er en overgangsregel om at pliktdelsreglene i den nye loven først gjelder dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse. Dør arvelateren før dette tidspunktet, gjelder reglene i den gamle arveloven.

For de aller fleste vil ikke en endring i pliktdelsreglene medføre et behov for å oppdatere testamentet. Dette fordi testamenter alltid skal tolkes i samsvar med hva testator antas å ha ment da testamentet ble opprettet. Har man f.eks. skrevet at en arving kun «skal arve pliktdelsarven», er det ganske klart at man har ment den til enhver tid gjeldende pliktdelsarv. Denne arvingen vil med ny lov i stedet arve 15 G når det har gått mer enn et år etter loven trådte i kraft.

Ektefeller og samboere med felles barn

Ektefeller og samboere med felles barn har rett til minstearv og til å sitte i uskifte. Denne retten gjelder selv om det går ut over livsarvingenes pliktdelsarv. Men retten kan begrenses ved testament, men i så fall må samboeren eller ektefellen ha fått kunnskap om begrensningen i testamentet. Merk at samboere uten felles barn heller ikke har arverett etter den nye loven, slik at de må opprette testament for å arve hverandre. I testamentet kan arvelater fastsette at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til 4G uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Arvelater bosatt i utlandet

Hovedregelen etter norsk og internasjonal rett er at det er rettsreglene i avdødes siste bostedsland som skal anvendes på arveoppgjøret. Derfor bør det vurderes dersom testator planlegger å bosette seg i utlandet, å ta inn en formulering om at det er norsk lov og rett som skal anvendes på testamentet, uavhengig av bosted. De øvrige nordiske landene og EU har inngått konvensjoner med Norge som innebærer at norsk rett kommer til anvendelse på arv dersom arvelater har bestemt dette i testaments form. Dette gjelder ikke skatte- og avgiftsmessige rettsregler.

Hvorvidt en slik bestemmelse har gyldighet i land utenfor Norden eller EU beror på det enkelt lands rettsregler.

Formregler

Når det gjelder formalitetene rundt testamentet, så er det ikke store forandringer ift. tidligere. Det må være skriftlig, på papir, fysisk underskrevet av både testator og 2 vitner. Det har vært diskusjoner om innføring av digitalt testament, men her finnes det foreløpig ingen løsning. Men det er åpnet for at man via en forskrift kan regulere dette senere.

Reglene om vitnepåtegning er endret slik at dette blir enklere å gjennomføre. Tidligere måtte begge vitnene være til stede samtidig som testator underskrev testamentet. Etter den nye loven behøver ikke vitnene å være til stede sammen når testator underskriver. Det er nok at testator vedkjenner seg underskriften når et eller begge vitnene er til stede. Vitnene må fortsatt ha kjennskap til at dokumentet er et testament, at det er opprettet av fri vilje og at testator er ved sans og samling.

Vitnene som testator velger, må være over 18 år. Vitnene må ikke være sinnssyke eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket. De må dessuten være nøytrale personer. Testamentvitnene må ikke bli tilgodesett i testamentet, og heller ikke vitnets ektefelle, vitnets slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, eller vitnets søsken. Ektefellen til en av de nevnte slektninger eller like nære slektninger til vitnets ektefelle som nevnt ovenfor må heller ikke bli tilgodesett i testamentet. Vitnene må videre ikke være i tjeneste hos den som blir tilgodesett i testamentet på testasjonstidspunktet.

Dersom disse formkravene ikke er fulgt, er testamentet ugyldig, og det får ikke de tilsiktede rettsvirkninger.

Mer info om vårt Dokumentprogram finner du her.