Thumbnail

Fremtidsfullmakt og lovvalgsavtaler

Fremtidsfullmakt og lovvalgavtaler

Det er som kjent lurt å planlegge for fremtiden, og mange har opprettet ektepakt og testament. Men det er flere ting man bør vurdere å gjøre for å sikre seg mot problemer for seg selv og sine etterkommere.

Av Carl F. Kjeldsberg, produktsjef Dokument, advokat MNA –
Wolters Kluwer Norge AS

  1. Fremtidsfullmakt
    En fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om å representere seg (fullmaktsgiveren) etter at man på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er I stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Dette kan være både økonomiske og personlige forhold.
    Dersom man ikke har en fremtidsfullmakt, er det det offentlige ved fylkesmannen som setter personer som av ovennevnte grunner ikke kan ivareta sine interesser, under vergemål. Da oppnevnes det en offentlig verge, og det er omfattende og byråkratiske regler for hvordan vergemålet skal utføres. Såkalte finansielle eiendeler (verdier over 2 x grunnbeløpet) skal forvaltes av fylkesmannen. Det betyr bla. at disse eiendelene om mulig skal gjøres om til penger (selges) og settes i banken. Med dagens lave bankrenter gir dette en veldig dårlig avkastning. Såkalt nærstående om man har det, kan bare foreta disposisjoner som gjelder bolig og det daglige underhold

    Med en fremtidsfullmakt kan man isteden la ektefellen, barn eller andre man stoler på ivareta sine interesser uten innblanding fra det offentlige. En fremtidsfullmakt må oppfylle en del formkrav for å være gyldig, den må bl.a. være skriftlig og bevitnes av to vitner.

     
  2. Lovvalgavtale for Norden om ekteskap
    Hovedregelen er at lovgivningen som regulerer ektefellenes formuesforhold følger domisilprinsippet, dvs. lovgivningen der hvor ektefellene er bosatt.
    Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige har inngått en konvensjon som sier at statsborgere i disse landene som er gift med hverandre kan avtale hvilket lands ekteskapslovgivning som skal anvendes, uavhengig av hvilket nordisk land de bor i. Dette vil ha betydning under ekteskapet og ved en eventuell skilsmisse. Det betyr f.eks. at for et norsk ektepar bosatt i Sverige uten avtale, er det svensk rett som gjelder. Men har de en lovvalgavtale reguleres forholdet likevel av norsk rett.

    For at en slik avtale skal være gyldig, må den oppfylle formkravene til ektepakt. Det innebærer bl.a. vitnepåtegning fra to vitner.  
  1. Lovvalgerklæring ved arv og dødsboskifte
    Hovedregelen etter norsk og internasjonal rett er at det er rettsreglene i avdødes siste bostedsland som skal anvendes på arveoppgjøret. Dersom man er bosatt eller planlegger å bosette seg i utlandet, bør en derfor ta inn en formulering i testamentet sitt eller lage en erklæring om at det er norsk rett som skal anvendes i arveoppgjøret, uavhengig av bosted.
    De øvrige nordiske landene og EU har inngått konvensjoner med Norge som innebærer at norsk rett kommer til anvendelse på arv dersom arvelater har bestemt dette i testaments form.
    Dette gjelder imidlertid ikke skatte- og avgiftsmessige rettsregler.

    Hvorvidt en slik erklæring har gyldighet i land utenfor Norden eller EU, beror på det enkelt lands rettsregler.

    En egen erklæring om lovvalg skal opprettes etter de samme formelle regler som testament. Det innebærer bla. at den skal være skriftlig og ha vitnepåtegning fra to vitner.

I vårt Dokumentprogram finner du maler for alle dokumentene som er beskrevet ovenfor. De kan benyttes privat, eller om du driver rådgivning, være til hjelp for at du kan bli en enda bedre rådgiver for dine kunder.